Hei! Jeg heter Maren og jeg har lysst å dele noe utrolig stort for meg. Håper dere setter pris på det...
Jeg er 12 år, snart 13 og bor på randaberg. Mobbing har vært ett stort problem for meg i livet mitt, for jeg har nemlig blitt mobbet på skolen...
Jeg vil ikke oppgi navnet på skolen jeg ble mobbet på. Jeg gikk der fra første-femte klasse. I de første årene tror jeg det gikk fint, men etter hvert når vi ble eldre hopet ting seg opp. Jeg er kristen og var sikkert litt nerdete, rart men jeg har forandret meg så mye at jeg husker ikke helt hvem jeg var da....
Det var veldig vondt for meg. Jeg elsket skolearbeid, matte og arbeid! Og jeg lyktes i alle fag. Jeg vet ikke om det var det som forusaket det, men jeg var nok et "englebarn". Men spørsmålet mitt er da... Fortjener du da mobbing? Jeg elsker å synge og jeg fikk og får masse oppmerksomhet av voksne pågrunn av det. Det var også artikler om meg i lokale aviser osv. Var alt misunnelse?
MISUNNELSE...
Det er helt forferdelig. Vi mennesker burde klare å unne andre gleden av å lykkes. Gleden av suksess! Men det klarer vi aldri!
På skolen følte jeg alle var mot meg.. Jeg kom hjem med tårer flere ganger i uka, men etter hvert prøvde jeg og skjule dem. Jeg følte jeg skuffet foreldrene mine..
Selvtillit, det skyltes tårene. Etter hvert sank selvtilliten og jeg ble svakere. De følte de kunne tråkke på meg så mye de ville uten straff... De skulle bare visst hvordan den er nå!
Så etter fem år! Fem år! Var det nok. Jeg skiftet skole, til en kristen privat skole. Og vet du hva? Jeg elsker livet mitt! Jeg kjenner at selvtilliten er tilbake igjen. Hele meg er forandret. Jeg kommer hjem med smil ikke tårer. Musikken min fortsetter jeg med uansett hva noen sier! Og hvis noen tråkker på meg igjen er jeg og selvtilliten min klar til å sparke vekk foten!